Flyttemelding

Sånn da har jeg pakket flyttelasset med innlegg og kommentarer og flyttet det hele til www.hilderydder.wordpress.com Som et ledd i å rydde litt i min egen blogging!

Spytt ut- jeg trenger info!

Hei dere ivrige og hjelpsomme lesere av denne bloggen. Nå er det på tide at dere bidrar litt. Jeg må nå begynne å lande litt på hvor jeg skal gjøre feltarbeidet til masteroppgaven min. Så jeg trenger å høre hvilket museum dere har vært på hvor dere har tatt i bruk flest sanser. Hvor har dere smakt, luktet og tatt på historien, eller i alle fall formidlingen av den?

.

Jeg tar i mot tips fra fjern og nær, jeg blir ikke så lei meg hvis jeg kan få en anledning til å søke reisestipend og studere noe litt utenfor landets grenser heller. Så her er det bare å ramse opp det dere kommer på! De beste forslagene vil muligens bli premiert på finurlig vis.

Min egen strandsone

I vår dro hele familien min til Hellas, uten meg. Det syns jeg var veldig greit, for jeg var i Roma i stedet på omtrent samme tid. Det viste seg at også min familie syntes at dette var en veldig grei ordning, for mamma har flere ganger etterpå sagt at hun var glad for at jeg ikke var med. For da mener hun at det hadde skjedd, det som alltid skjer. Det som skjer når jeg har vært på en strand i mer enn en time. Jeg begynner å kjede meg. Og når jeg begynner å kjede meg, så begynner jeg å mase. I fjor sommer ble dette løst ved at jeg fikk et quiz- og kryssordblad og beskjed om å slappe av og ellers holde kjeft (ikke med de ordene, men meningen var ikke til å ta feil av).

.

Nå har jeg nesten slutta med politikk, det har snart gått en uke og jeg kjenner at jeg snart begynner å kjede meg. Veldig! Sånn at jeg snart blir stressa fordi jeg er rastløs. Ikke fordi jeg ikke klarer å finne ting å fylle tiden med. Men jeg tror det handler om mangel på action, utfordringer og tempo. Det aner meg at dette bare er begynnelsen på problematikken og konkluderer med at jeg har havnet inn i en strandsone i livet.

.

Og så er det selvsagt lov til å komme med berettiget kritikk mot min klaging og spørre om jeg noen gang blir fornøyd, enten har jeg for mye eller for lite å gjøre. Da er svaret nei, jeg blir ikke fornøyd. Jeg er en hai- alltid på vei fremover. Ingen ting blir noen gang optimalt, det er alltid mulig å finne bedre løsninger. Sier fra når jeg nærmer meg noe!

Det er nok bare en pause

Jeg tror nok jeg kan ha skremt en del mennesker med mitt generelt labre humør og grining den siste uka, for jeg har fått en del urolige telefoner og smser med spørsmål om hvordan jeg har det. Jeg kan berolige dere alle med at jeg har det bra. Det ble felt en del tårer på landsmøtet, men det skulle da virkelig bare mangle. I KrFU finnes det så mange fantastiske mennesker som jeg er veldig glad i og jeg har lært og opplevd masse. Da er det ikke bare bare å trekke seg ut. Men jeg har jo ikke forlatt KrFU. Jeg har bare tatt en pause, så får vi se hvor lenge den varer. Jeg kjenner på meg at det ikke kommer til å ta så lang tid før jeg begynner å kjede meg skikkelig.

.

Men landsmøtet var også fylt av politiske høydepunkter. Vi vedtok for første gang av to nødvendige å endre den såkalte beskyttelsespragrafen. Hvis neste landsmøte er like tøffe, så kan vi endelig få en reell debatt om hvordan vår paragraf 2 i lovene skal utformes. Jeg tror det er på tide å erstatte bekjennelsesparagrafen med en lojalitetsparagraf og gleder meg til å få muligheten til å ta den debatten for å komme frem til en løsning som gjør at vi tar vare på alles engasjement i og for KrFU. Vi har også valgt et mangfoldig og kompetent sentralstyre som jeg har store forventninger til i året som kommer.

.

Men mest av alt er jeg jo glad for at KrFU med et sterkt overveldende flertall vedtok at vi fortsatt er tilhengere av monarkiet. Jeg og Catti har jo en ambisjon om å lage et ukeblad som utelukkende skal handle om kongestoff og da hadde det vært kjedelig om monarkiet ble avskaffet før vi kom så langt, nå som jeg har god tid og alt!

Jeg vil være en sånn hai som kan ta pauser

Forrige post var i grunnen ganske triste greier, men like fullt et helt en god beskrivelse av hvordan de siste dagene har vært. Men jeg er litt som en hai- ikke fordi jeg er glad i å bite fra meg. Men på grunn av noe jeg har lest i Donald, nemlig at haien må bevege seg fremover hele tiden, hvis den slutter med det så dør den. Jeg har som en av mine leveregler at jeg nekter å bruke energi på å angre på ting. Jeg orker ikke å bruke energien min på sånt som jeg ikke kan endre likevel. Det betyr ikke at jeg alltid mener at jeg gjør riktige valg eller alltid gjør det som er rett. Men jeg velger å se på det som erfaringer som bringer meg fremover.
.
Jeg angrer ikke på at jeg sa nei til gjenvalg i KrFU, for på det tidspunktet jeg gjorde det så var det det rette valget. Men jeg vil ikke være en sånn hai som beveger seg fremover uten å tenke over det som skjer. Noen ganger må man ta en pause og noen ganger må man ta seg tid til å kjenne på at ting ikke føles helt bra. Men når man er ferdig med å kjenne på det, så må man fortsette å bevege seg fremover og finne nye muligheter. I alle fall ikke sitte fast i ting som kunne eller burde ha vært.
.
Jeg har i de siste dagene jobbet litt med meg selv- tvunget meg selv til å tenke igjennom de mest ubehagelige tankene. Rett og slett slengt meg selv ut på dypt vann og tvunget meg til å svømme i land og komme over det. Så nå får vi se hvilken retning det tar!

Og oppe i hodet blåser det kuling i kastene

Da er jeg inne i en av historiens kjipeste uker. Dette er min siste uke som nestleder i KrFU og hvis noen lurer på om jeg tar det fint, så er vel svaret et rungende nei. Mandag 19. oktober er en merkedag på et særs negativt sett. Fra da av så er jeg nesten ikke politiker lenger. Fra å være nesten heldøgnspolitiker vil jeg da være en pendlende kommunestyrepolitiker. Det er ikke så gøy.
.
Jeg har i det siste året vært veldig opptatt av at jeg ikke er politiker, men at jeg er meg og driver med politikk. Jeg trodde jeg begynte å få litt kontroll på det der, men det har jeg nok ikke. Det siste jeg tenker på før jeg sovner om kvelden og det første jeg tenker på når jeg våkner er at jeg skal slutte i KrFU og at jeg ikke syns at det er noe greit. Jeg blir litt kvalm av tanken på mandag 19. oktober. Og lurer på hvor mange pakker med Kleenex som må til for å komme meg gjennom landsmøtet til helgen. Nå skal jeg så og si slutte med det som jeg syns er aller mest gøy og aller mest inspirerende og engasjerende av alt.

Så nå må jeg begynne å finne ut hva man gjør når man har fritid og fri i helgene og alt sånt. Tror jeg tar det tirsdag 20... Tror jeg må finne noe nytt å engasjere meg i. Lurer foreløpig veldig på hva det blir og sier fra når jeg har funnet det ut!

Var alt bedre før?

problemstilling: Var alt bedre før?

.

Svar: Noe, men slett ikke alt.

.

Utdyping: I dag har jeg kjørt tog. Dessverre er alltid 09.37-toget fra Oslo sånne gamle tog. Jeg liker dem i grunnen ikke. De bråker mer og dessuten lukter det gammelt tog der inne. Men i dag oppdaget jeg at de har noe for seg også. Det er mye mer plass mellom setene og selve setet er rett. Det er veldig viktig hvis man har lyst til å ligger på tvers over to seter som jeg hadde i dag. I de nye togene er det bare ubehagelig og vondt. I de rette setene ligger man ganske godt. Dessuten har de gamle togene justerbar pute.

.

Konklusjon: togene lukter bedre og er finere i dag, men setene var rette og behagelige før. Vanskelig å si om utviklingen går i rett retning i grunnen. Jeg velger å konkludere med at NSB fremdeles har litt av hvert å jobbe med.